GULSPURV

(Emberiza citrinella.)

Gulspurven er ein stand- og streiffugl.

Enkelte trekker ut av landet.

Han er veldi gul på magen,

han har litt raudbrune fjær som er mesteparten på ryggen og vengene,

og han er litt grøn på stjerten.

Gulsporven er 15cm og ca. 25-30 gram.

Rød brunt bryst, mens hovud er sitrongult .

Hofuglen har mindre gult i den brunflekkete drakta.

Ho har fleire striper på buken og hovudet.

Hannen sitt hovud og strupe er kraftig gule. Brystet og overgumpen

er rustraude. Vingane er raudbrune med svarte strekar.

Nebbet er kort og konisk. Det blir brukt til å fjerne frøskal og knuse bær med.

Gulspurven vil ha mest frø , men tar også frukt, bær og liknande, og insekt.

Songen består av ein rekke tonar og det høyrest ut som om at Gulspurven tel til sju.

Gulspurven bor på dyrka mark,

opent terreng med spredte busker og tre.

Eldste ring merka gulspurven ble 11 år og 11mnd.

Det er 38 arter i slekta . Her er den når den kviler.

Den har eit godt gøymt skålforma reir av grasstrå og røter plassert på bakken.

Den legg 4-5 egg i mai. Dei er raud, grå eller blåaktige med brunaktige flekkar.

Den har eitt eller to kull i året.

Sånn ser den ut når den er sur.

Når den flyktar, flyg den av og til i rett linje,

av og til i bogar.

Den rustraude overgumpen og den yttarste kvite stjertfjørene syntest god

når den flyg.

Sånn ser egga ut.